Vi våknet opp på kysten utenfor England, og kom oss greit i land I Newcastle. Her hadde vi ikke så mange timer før vi skulle videre med toget, så vi dro bare rett på Central Station. Her fant vi oss en nydelig PUB, hvor vi kunne få oss både frokost og oppbevare bagasjen og oss selv. For her i England spiser man like gjerne frokost på puben, og de har ikke oppbevaringsbokser så her må du passe tingene selv. Mener at det har sitt opphav i at IRA på 70 og 80-tallet brukte nettopp oppbevaringsbokser til bomber. Centurion pub var ikke bare vakker, men rikelige og rimelige porsjoner passet oss bare etter en ufrivillig sultestreik på båten (altså valget var cruisepris buffet, ala carte eller boller ol… så vi har lært MATPAKKE på båten)
Så var det klart for en halvannen times togtur til Edinburgh. Toget går langs kysten og togturen i seg selv er utrolig flott. Det er bølgende landskap med åkre og enger, med sauer og kyr. Der var bølgende bølger som slo mot lange strender. og det var fjære sjø, så båtene lå tørre flere steder. Inne i togvognen var det et vanvittig skvalder. Noen damer (som trolig kom fra jentetur) pratet høyt og intenst om fester, menn og fester og menn. Noen med lange ører ble sjokkert og dekket dem en periode…
Plutselig var det en borgruin som lå ute på en øy, eller det var ikke en øy siden det var fjærasjø, og jeg ba ungene om å kikke ut for å se på den. Majestetisk i sola var den. Og så tok et sekund eller to før “the penny dropped” som de sier her borte. Og jeg utbrøt “Herregud det må jo være Lindisfarne?” og et kjapt googlemaps søk visste jo at det var det. Og heldige meg måtte lete litt lenger ned i historiekunnskapene, for å hente fram vikingtidforedraget mitt. Og med blodige og grusomme detaljer om vikingeangrepet på klostret på Lindisfarne i 793 følte jeg på en måte at Englandsdelen av ferien var offisielt åpnet. 🙂 (i forfjamselsen ble bilder ikke tatt, men et par fun facts: Det er bare mulig å kjøre dit på fjære sjø, det meste er naturreservat og omlag 160 faste beboere på øya).
Etter en liten halvtimes tid til ankom vi Edinburgh, Skottlands hovedstad. Og ikke før hadde vi stablet oss inn i en sånn fin britisk (skotsk) taxi og svinget ut i trafikken hørte vi lyden av sekkepiper. Og massive bygninger i sandstein med krummelurer, krimskrams og gargoyler (vannspylere) overalt. Jeg kjente hjerte gjorde et hopp i brystet. Her var noe i ferd med å skje. En liten taxitur unna lå leiligheta vi hadde leid gjennom airbnb, og etter litt knoting med bokslåsen kom vi inn i ei flott leilighet. To soverom, kjøkken, badekar og vaskemaskin. (Link kommer i en oppsummeringsblogg).
Ungene ble igjen mens foreldrene gikk på jakt etter adapter, for det hadde vi glemt at vi burde ta med! Og vi var en tur innom Tesco express for å handle. Vi var skikkelige bønder på bytur i selvbetjeningsskranken. Vi måtte betale pose for pose… Så enten handler de ikke så mye i Skottland, eller så gjør de det hvert fall ikke der. Den svenske datakyndige mannen, mente at brukergrensesnittet var helt teit, at det burde gå an å legge inn et valg ny pose. Og jeg nikket bifallende.
På ettermiddagen fant vi ut at vi skulle ta oss en tur for å finne ut hvor Potter-trailen går fra. For for å være helt ærlig hadde vi ikke vært her hadde det ikke vært for ungene og Harry Potter-interessen de har arvet fra foreldrene og ganget med 10 (minst). Vi har lest oss gjennom hele serien, lest alle tilleggsbøker, sett alle filmer. Den første gangen jeg prøvde å introdusere dem for Harry Potter var de ikke så interesserte, men plutselig sa det pang og de kunne ikke få nok. Så når vi skulle planlegge turen var det Kaisas ide å komme hit hvor JK Rowling har skrevet bøkene. Nok en gang har oppdragelsen funket. 🙂
Mer om det senere. Første stopp var en souvernirshop, og kvaliteten var flere hakk høyere enn i Amsterdam. Her var det tweed (ikke weed), kilter, kiltboxere, smykker og alt anna dilldall med Skottland på. Et par alpeluer og to sixpencer senere fortsatte vi over North Bridge og videre mot gamlebyen. Det skulle vise seg å være et riktig veivalg, for her var det som om vi hadde dødd og kommet til nerdehimmelen! Butikker som definitivt kommer til å bli besøkt i løpet av turen. Jeg kjente at hjertet banket enda hardere.
Så kom vi til utgangspunktet der Harry Potter-turen skal starte (i morgen). Vi skulle egentlig ta tiden på oss selv, men det glemte vi. 🙂 Vel fremme oppdaget vi The Elephant House kafeen der JK Rowling har skrevet deler av Harry Potter bøkene. Vi måtte jo selvsagt inn der for å spise dessert, og skrive på doen, for her er det lov å skrive på veggene.
Videre gikk turen ned Victoria street i gamlebyen. OG det er så vakkert, så ubeskrivelig vakkert. Jeg får nesten åndenød! Vakre bygninger, sjel, magi og Harry Potter i hver en sving og i hver brostein. Og på vei hjem traff vi en hjemløs tryllekunstner som trollbandt oss med korttriks. Dagen var fullkommen. Det er offisielt, jeg er forelsket.
