Etter en natt i Hoofddorp (forstaden) var vi klare for noen timer til i Amsterdam. Vi rakk så vidt toget, og fikk føle på kroppen hvordan det var å springe med fire sekker og en koffert. Opp trappa med ørten ekstra kilo på ryggen kjentes godt i lårene, men vi rakk akkurat å hive oss inn døra før toget gikk. (Det hadde ikke vært krise altså, det bare føltes sånn). Heldigvis har de rikelig med bagasjeoppbevaringsbokser på stasjonen slik at man ikke trenger å drasse med seg alt overalt.
Dagens gjøremål var kanaltur med en av de mange turistbåtene som guider deg rundt. Og igjen jeg blir slått av all flott arkitektur som finnes her. Jeg har vært her en gang før for 13 år siden, men jeg kan ikke huske at jeg var like bergtatt da som nå.
Uansett, den guida turen tok oss med gjennom en interessant del av historien til et lite land og en liten by, som gikk fra å være et sted med bønder og fiskere, til å bli en stor sjøfartsnasjon som handlet med hele verden. Oost India kompaniet og Vest India kompaniet sørget for handler i øst og vest, jøder fra Portugal og Spania flyktet fra religiøs forfølgelse og hadde med seg sin diamantekspertise som nå er nederlandsk diamantekspertise. Velstanden økte i takt med handelen i glansperioden på 1600-tallet, og de fornemste folkene bodde langs de nye kanalene Herengracht, Kaisergracht og Prinsengracht. Og jeg hadde heller ikke tenkt over at de oransje fargene stammer fra kongehuset Oranien (orange)… Mor sjøl var fornøyd med alt hun lærte. De andre syntes nok det mest spennende var å se på bilen som hadde «feilparkert» i kanalen og ble heist opp igjen.
Jeg har skrytt en del av Tysklands effektivitet, men Gud, nederlendere er god på sykkel, sykkelveier, sykkelparkeringshus i tre etasjer og å utnytte seg den minimale plassen de har til rådighet til å komme seg rundt. Daniel derimot mener de er arrogante og aggressive, syklistene altså.
Etter kanalturen tok vi en liten svipptur for å se på slottet og det yrende folkelivet i området rundt. Og igjen går jeg i arkitekturbobla mens ungene er forarga over cannabisgreier overalt, og det toppet seg virkelig da de så at de selger IS med cannabis, CannabIS. Og folk går og røyker feite jointer overalt, ikke bare på coffeshops. Det skulle være unødvendig at ungene lærer å kjenne igjen lukta av røyken på en bytur en lørdagsformiddag… Kaisa ville helst vekk så raskt som mulig, og flaks for henne hadde vi plutselig knapt om tid til bussen som skulle ta oss med IJMuiden, der båten skulle gå fra. Vi rakk det akkurat denne gangen også…
Så var det farvel til Nederland, jeg kommer nok tilbake. Jeg er ikke sikker på de andre, for her var vi temmelig delte i oppfatninga av byen. (Men godt å se at oppdragelsen har fungert i det minste :-))
I skrivende stund sitter vi på båten på tur over Nordsjøen med nesa vent mot Newcastle. Vi har en liten «innvendig» lugar framme i båten med en liten utsikt til havet. Vi har fått med oss foredrag om hvaler og hva som finnes av dyreliv i området. En og annen vindmølle var det også å se.
Inne finnes arkadespill, butikk og restauranter, til cruisepriser, selvsagt. Men når man forlater en sjøfartsnasjon gjør man det til havs…
Neste pitstop er som sagt Newcastle før vi kommer til Edinburgh hvor vi skal være til onsdag før vi legger kursen hjemover igjen.