Som jeg sa i gårsdagens post så hadde ikke vi vært her, mest sannsynlig, hvis det ikke hadde vært for Harry Potter. Er du overhodet ikke interessert i Harry Potter eller litteratur, vil nok dette reisebrevet bli litt kjedelig, for det kommer til å handle om nettopp litteratur og Harry Potter.
Jeg har tidigere mast mye om “historieforelesningene” mine til kidsa og har jo studert det, men det i seg selv har jo nesten blitt i historie. Jeg har også studert engelsk, og var lenge i stuss om det skulle bli en hovedfagsoppgave i grammatikk eller litteratur. Det ble litteratur til slutt. Mens jeg studerte på universitetet i Bergen dukket det plutselig opp en fyr: Harry Potter, og blant masse pensum ble han et kjært avbrekk. Jeg sågar har stått i kø og ventet på at klokka skulle passere tolv slik at en kunne få tak i neste bok.
Ungene ble jo selvsagt dømt til å få det inn med “morsmelka”, for alle som kjenner oss, vet at jeg er litt over gjennomsnittlig opptatt av bøker. Men at det skulle komme til å sette så stort preg på ungene hadde jeg aldri trodd. MEN de lever jo i en annen tid enn oss, så de ser en hel mengde av videoer og vlogger om Harry Potter på YOUTUBE, og har derfor en vanvittig stor kunnskap som jeg overhode ikke innehar. Men de er jo ikke alene. 500, jeg gjentar, 500 millioner solgte eksemplarer, kultstatus og en tilhengerskare ingen annen bokserie kan måle seg med.
Så med den bakgrunnskunnskapen om vårt oppheng, så vil vi presentere for dere The Pottertrail, link:
https://www.pottertrail.com
En stor gruppe mennesker i alle hadde møttes ved en statue (Mer om the Greyfriar´s Bobby senere). Og like etter klokka 12, kom to guider i svarte kutter klar til å ta oss med på gåtur gjennom J.K. Rowlings rike for å vise oss inspirasjon til personer og steder i bokserien. Vi ble delt inn i to grupper, og vi var heldige som fikk en meget dyktig guide som het Charlie. Han greide å kommunisere godt med både barn og voksne, som gjorde at også vi gæmliser koste oss. Jeg vil ikke ødelegge opplevelsen for andre som eventuelt har lyst å ta turen med å fortelle alt han sa. Men tre ting vil jeg trekke fram som jeg bare syns var helt fantastiske:
1. Han spurte hvem har reist lengst. Og vi som har reise i flere dager via omveier for å komme hit sa at det var kanskje oss. Det var ikke oss. Selvsagt ikke, for her var både folk fra Brisbane, Australia og fra California. Vi er i sånn målestokk bare i “nabolaget”…
2. Vi hadde alle fått tryllestaver, og vi var på en kirkegård på jakt etter Lord Voldemorts grav (skurken, for de som ikke kjenner bøkene). Her tok Kaisa tryllestaven i været og ropte Avada Kadavra (dødstrylleformlen), og en død veps datt ned fra himmelen.
3. I bøkene får de ulike husene poeng etter hvor flinke de er (alle elever er delt inn i 4 ulike hus, og det er en konkurranse om å være det beste huset eller avdelingen). De fleste Harry Potter fans vet hvilket hus de tilhører, og guiden ga ut poeng til husene etterhvert som de svarte riktig. Og her blir det nesten som en fotballkamp, det jubles og high fives med mennesker du aldri har sett før og aldri kommer til å se igjen. Dette vitner for meg om det magiske fellesskapet som finnes blant potterheads (fans). Og at det er bøker som har skapt det er bare helt, helt utrolig.
Jeg lar bildene tale for seg selv.
Og ps det beste i livet er gratis, det var også denne turen. Her kunne man selv velge om man ville betale ved turens slutt. Jeg la gladelig penger i trollmannshatten hans.
Og takket være J.K. Rowlings Harry fins det en rekke butikker som selger ALT du kan tenke deg som har med Harry Potter å gjøre. Vi besøkte flere hvor de var vanskelig å komme ut igjen tomhendt, det var ikke bare vanskelig, det var rett og slett umulig!!!
Etter shopping, lunsj og enda mer shopping ville jo jeg selvsagt opp til Edinburgh Castle, og det var vi jo ikke alene om… Køen var lengre enn lang, så vi droppa det rett og slett. Vi fikk sett litt utsikt, ytre delen av borggården og tribuner satt opp til den kjente military tattoen som bruker å være hvert år i august, så vi sa oss fornøyde med det. Og på vei derfra var folkehavet nesten ugjennomtrengelig. Igjen det å reise midt i høysesong kan være utfordrende.
Men det er mye å se på, som sekkepiper og kilter, og enda flere forfattere. Sjekk det monumentet Sir Walter Scott har fått. Han skrev blant annet The Waverley novels, som foregår i Skottland. Og mens J.K. Rowling er stor i dag, var Scott lest over hele Europa på 1800-tallet. Som en liten, sped forfatterspire blir jeg slått i bakken av bøkenes slagkraft. WOW.
Og så tilbake til statuen av Greyfriar´s Bobby. Her kunne Aigin fortelle historien om en liten hund som fulgte sin eier til graven og fortsatte å besøke graven helt til han selv døde. Han er symbolet på lojalitet her. Jeg trodde denne kunnskapen kom fra Youtube, men neida, den kom fra engelskboka. 🙂
Vi er bare så euforisk glade over å være her, og bare lar oss bombardere av alt Edinburgh har å by på, harry eller ikke.
Som Aigin sa det så fint: My tummy and inner geek are so satisfied! ❤️
