Det å skulle kjøre buss fra 10:00 til 21:00 virker kanskje utrolig kjedelig og ensformig, men det har gått overraskende bra. Ser man ut vinduet kan man oppdage hjorter langs veistrekket, gamle byggverk, nye byggverk, skoger, sletter, traktorer og slott, alt i skjønn forening. Og litt hagegnomer! 🙂
Hege (reiselederen) har vist Schindlers liste som en forberedelse til dagen i dag. Hun er også flink til å fortelle om landet vi skal til.
En funfact om Polen er at det bringer lykke dersom en stork bygger reir på taket til huset ditt. Noen pitstopp ble det jo også tid til.
Da vi ankom Wroclaw i går var det mørkt og ikke mulig å få noe inntrykk av byen, men hotellet gjorde inntrykk: Store speil, badekar, monogram på sengklær og mer glitter enn det selv jeg syns er nok (Ja, det er mulig!). Det var fint å se at klassene under middagen blandet seg med hverandre og snakka om hva de driver med på hver sin kant av landet. Flå er et sted på størrelse med Kjøllefjord, men skolen er mindre. De snakker om alt fra scooterkjøring til dialekter, og oppfører seg som eksemplariske ambassadører for både skole, bygd og kommune! På kvelden da elevene gikk hver til sitt fikk jeg også en liten makeover av Henriette som har kjøpt seg LITT ny sminke! 😉
Dagen i dag begynt før halv seks, da frokosten skulle være klar klokka seks. Alle møtte mer eller mindre presise og i godt humør! (Ja det er også mulig!)
Etter frokost var det mulig å se soloppgangen over Wroclaw. På utsiden av hotellet viste det seg også å være en hage med nok et nedfelt monogram med en liten labyrint rundt. Før våren og sommeren har fått ordentlig tak ser den kanskje litt stusslig ut. Men se for deg sommer, en grønn labyrint, og spol to hundre år tilbake i tid. Han møter henne i midten. Han stryker henne varsomt over kinnet og spør: «Will you marry me fair English noble lady?» Hun rødmer kledelig, kjøler seg ned med håndviften som hun har hatt hengende rundt håndleddet før hun svarer: «Yes, my Polish Prince, take me to your castle!» før hun kaster seg i armene hans i en heftig omfavnelse. (Frøken Julie skrev i karakterboka mi fra 1.-5.klasse at «Hanne har en meget livlig fantasi» og den funker som det som forrige avsnittet…)
Vel inne i bussen var det ny menneskerett, presentert av Asbjørn
Artikkel 5. Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
Før vi får Vinni og «På tide å stå opp1» over høyttaleren. Nå er vi på vei mot Auschwitz. Men det må få sitt eget blogginnlegg.