Da var det plutselig virkelighet, ungdomsdrømmen. Jeg er på interrail, ikke som ungdom men som voksen med hele familien med. 🙂
Det å dra på interrail fra Finnmark byr på sine utfordringer, siden det fins hverken toglinjer eller tog. Så vi har juksa litt og kjørt til Malmø. Ja det er jo heller ikke helt sant. Jeg fløy til Oslo på husmorferie først, for å få rocka litt. Men så så kjørte vi til Malmø.
Malmø er jo bare et steinkast unna København, og slikt sett bare en svipptur unna kontinentet, så det kan anbefales som utgangspunkt for en interrail. Og for å være helt ærlig har vi ikke kjøpt sånn ekte interrailbillett, for vi fant ut at billett for billett på strekningene vi ville dra på var billigere. OG billigere er bra, når man føler at å bo på “ungdomsherberge” er for ungdom… Så vi går for billige hoteller og airbnb, som egentlig passer best for familier som oss, men selvsagt er dyrere. Men nok om det.
I København måtte vi vente på toget litt lengre enn forventa, og da det omsider kom mangla to av vognene, så det var stappfullt. Vi hadde sett for oss litt nattogsstandard fra Norge, men der ble vi litt skuffa, her var hverken puter, pledd, sovemaske eller soler man kan legge bakover. Det var rett opp og ned. Men vi skal ikke klage. Vi hadde jo egne seter, og siden det var manko på to vogner så lå det folk strødd i midtgangen. Men når Europa kaller, så kaller Europa.
Etter av og på søvn i et par tre timer, der man stadig våkner av pling på hver stasjon eller at man merker at man ligger og gaper, så glemmer man det meste når man ankommer Hamburg i soloppgang. Og Hamburg Haubtbahnhof, har McDonalds så der spiste vi….. kyllingnuggets. Til frokost…
Så var det klart for neste etappe. Hamburg-Berlin. Togstandarden var betraktelig bedre, og togturen var unnagjort på knappe to timer. Så da klokka slo ni var vi klar for sightseeing. Berlin Mark Hotel har fine rom, men ikke så greit å bli møtt med småsur betjening etter minimalt med søvn og null vilje til å i det hele tatt prøve å se om noen rom var klare…
Første stop på dagens sightseeing var Eastside Gallery. Her finner man restene av Berlinmuren, om lag 1,3 km som i 1990 ble malt av kunstere fra 21 ulike land. Stakkars ungene mine kan jo ikke bare se Berlinmuren og det er det. Her er det historieforelesning om kald krig, øst/vest og ulike ideologier, men samtidig, hvor bedre gjøre det enn akkurat her!
Derfra til neste landemerke Fernsehturm i Berlin. Det kule tårnet som rager 250 meter over bakken. Siden vi var litt slitne av lite søvn og hadde trasket lengre enn langt, så fant vi ut at vi droppa Alexanderplatz til fordel for Nikolaiv-vierteil.
Og det må jeg bare si, fra et tjåkefullt område rundt Alexanderplatz og er det som å gå inn i en eller annen slags portal. Nikolai-vierteil omkranser Nikolai kirken og her er det brosteinslagte gater, små kafeer (av ymse kvalitet vel og merke), små butikker og helt bilfritt. Man har ikke følelsen av at man er i en by med over 3,5 million innbyggere.
Etter en lunsj (av ymse kvalitet og enda to timer til innsjekk) gikk turen til Potsdamer Platz og videre derifra til Holocaustmonumentet midt i Berlin. Nok en historieforelesning fra mor sjøl, og andektig fotografering. <3
Så Brandenburger Tor og Platz des 18. März, historieleksjonen var ikke like lang, for takket være Ketil Stokkan kan man ikke være her uten å få sangen Branderburger Tor på hjernen…. Men her er det folk fra alle verdenshjørner og underholdning av ulikt slag. Og siden vi alt allerede hadde gått dagens tilmålte skritt kunne vi like gjerne gå noen skritt til for å se riksdagsbygningen, før vi tok buss hjemover til hotellet.
Alt i alt må jeg si at jeg beundrer ungene for å traske Berlin rundt uten særlig mye søvn i forkant uten å klage. Å være med på interrail og påfølgende byvandring er ikke for pyser! :-O
Sees i morgen,
Hanne
Ps Tysklands sans for orden er helt superb
Og Kaisa klarer ikke å takle lukten av undergrunnsbanen så hun lukter i en tyggispose 🙂
