Kontraster er stikkord for vårt opphold i Berlin.
Etter en lengre busstur (hvor noen har funnet en ny skulder å sove på) ankom vi i går ettermiddag.
Etter et lite pitstop på hotellet var det ned til Kurfürsten Damm. Der ser en Kaiser Wilhelm gedächtniskirche (Prøv å si det, det er ikke enkelt, og AJ må rette meg hele tiden…) Denne kirka fikk hard medfart under 2. verdenskrig, og ved siden av er det bygd opp et klokketårn og en kirke, på folkemunne kalt leppestiften og pudderdåsen. Dette kallenavnet kunne også vært brukt på en del andre: kosmetikkbudsjettet til en del av jentene er nok brukt opp for 2016, og kanskje 2017!
Ellers ble det brukt en del tid på å bare se seg rundt… I butikker…
Dagen i dag begynte med en ny menneskerettighet. Artikkel nummer 19. lest av Emilie.
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.
Det er en rett vi tar for gitt, unge som gamle. Retten til å kunne kritisere Erna, Jonas og Siv. Selv Kongen har nettopp brukt ytringsfriheten sin til å si at: «Vi kan ikke ta i mot hele Afrika». Hvor smart det var kan vel diskuteres, men det er jo det som er så fint. Det kan diskuteres.
Under kommunistregimet (under Stalin spesielt) var dette rettigheter som ikke var en selvfølge, noe vi fikk vite mer om da vi besøkte STASI-fengslet i Øst- Berlin.
Og nok en gang kan jeg ikke la vær å undres over hvor innmari utspekulert onde folk kan være! Utenfor fengslet lå «spionasjeverktøyfabrikken» hvor det ble laget blant annet mikrofoner til å avlytte hus og hjem.
Flua på veggen og veggene har ører, bokstavlig talt. Tenk deg et samfunn der du ikke kunne si det du ville si i ditt eget hjem uten å bli anklaget for å være en fiende av staten! Tenk deg å ikke kunne sitte på sosiale media og humre over Trump memes, uten å frykte fengselsstraff! Og innenfor veggene, blir vi nok en gang stilt overfor trange celler hvor en er under bakken. Natt og dag går i ett. Det ble kalt «DAS BOOT».
Søvnen får aldri satt deg, for ruller du over i søvne vekker vaktene deg og ber deg innta den korrekte soveposisjonen (på rygg med henda langs lårene). Innrømmer du ikke det avhørerne vil, er det ståcelle med isvann rundt føttene. Innrømmer du ikke, får du bank til skrekk og advarsel til medfanger. Eller komplett isolasjon der kun STOREBROR ser deg.
Og dette gjaldt politiske fanger som kun hadde ment noe, som meg og deg…
Og man kan mene mye om Berlin. Det er mitt andre besøk her og i likhet med Krakow er det en by full av vakker arkitektur, men også mindre vakre «østblokker». Min dag har vært et forsøk på å styre unna kjøpesentre, for jeg hadde en a-haopplevelse i Krakow da jeg sto på H&M og tenkte med meg selv: «Hva i huleste gjør du her, når du kan være der ute?» Så her er noen bilder fra min “Opplev Berlin uten mål og mening på tre timer” (området rundt Nikolai-kirken kan anbefales hvis du har behov for å ikke være i lag med 3,7 mill berlinere og en mengde turister).
Etter noen timer på egenhånd traff jeg den fine gjengen min igjen og Hege guidet oss gjennom Berlin. Vi stoppet opp med Holocaust monumentet, 2,711 grå søyler som alle er unike. Er vi alle en grå masse sett som en helhet eller er vi alle unike spurte AJ. Det er det opp til oss å finne ut.
Etter Auschwitz var det veldig annerledes å være her, enn første gang.
Vi gikk videre opp til Brandenburger Tor hvor vi sang Brandenburger Tor, for det hadde vi lovet Elisabeth 🙂 Men det var et populært innslag, applaus fikk vi, en linselus på videoen og noen elever syntes det var «kleint», for å bruke deres sjargong (video kommer etterhvert).
Derfra gikk ruta til Riksdagsbygningen, før vi hoppa i bussen og dro til Kurfürsten Damm igjen.
Nok en gang prøvde jeg å unngå shoppefella, så jeg dro med meg Gitte i dyrehagen. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg mener om dyrehager, men kan ikke nekte for at jeg er veldig fascinert av ville dyr og syns det er fint å kunne se dem på nært hold. Samtidig er det ikke greit å se dem gjennom et gitter. Må likevel innrømme at det var litt skuffende, for de fleste dyrene hadde tatt kvelden og det var meste tomme innhegninger.
Kvelden ble avsluttet med turens beste middag på Zen restaurant, og Starbucks på veien hjem. Har forresten fått vite at Starbucks er Typical White Girl, og hvert fall hvis du poster bilde med en kaffekopp med feilstavet navn. Well, guess what tonite I´m a typical white girl.
Hva skal man så mene og si om Berlin? Jeg er sikker på at vi alle har ulike oppfatninger om dagen i dag og det vi har opplevd. Om Berlin er bedre eller dårligere enn Krakow. Og det fine er jo nettopp det, vi har privilegiet å mene akkurat det vi vil uten at STOREBROR tar oss!