Month: July 2019

Ser at gårsdagens reisebrev var preget av at jeg hadde sovet lite, og snakket mye som søvn eller mangel på sådant. Så derfor var det deilig å våkne uthvilt til mange uvante lyder fra Meinekerstrasse utenfor. Å være på tur er som å drømme i våken tilstand, hvert fall når det er lenge mellom hver gang en beveger seg utenfor kommunegrensa.

Som sagt var det å reise på interrail en drøm som jeg lenge har hatt. Mine barn drømmer om andre ting, og interrail var knapt nok noe de hadde hørt om. I disse flyskamtider er vi jo ganske trendy i så måte. Men det var ikke det som i utgangspunktet var begrunnelsen for å velge tog i år.

Som sagt har vi ulike drømmer. Kaisa ville gjerne se en kunstutstilling, da var jo det lett å bestemme seg for Salvador Dali utstillingen på Potsdamer Platz. En kunstner som ligger tett opp til illusjoner eller drømmer. Her var det mange fascinerende kunstverk i ulike utførelser og med ulike motiver. Noen litt for vågale (kanskje) for ei jente på 10, men mennesker uten klær er jo en del av kunsten. 🙂  Da jeg satte meg i den store munnsofaen kom jeg også på at jeg i min ungdom var den stolte eier av en Salvador Dali parfyme. Livet går i sirkler; virkelig. Alt i alt en flott utstilling, selv om de mest kjente verkene ikke finnes her.

Er du 10 og på Potsdamer Platz, er det umulig å ikke legge merke til The mall of Berlin, så de pengene som var spart til ferien fikk kjørt seg. Etasjer med butikker med alt en jente (og mor) kan drømme om. Flamingoer i alle tenkelige fasonger får ikke plass i kofferten hjem, bare en liten en. 

Forresten er ble Potsdamer Platz bombet sønder og sammen under 2. verdenskrig, men har reist seg som en fugl Fønix fra asken, og er, som Aigin så treffende kalte det, Berlins svar på Times Square.

Aigin har ikke samme drømmer som Kaisa, naturlig nok. Han drømmer og biler og Autobahn. Og det var hans største drøm for denne turen: Å kjøre sportsbil på autobahn. Og her får Daniel ordet.

Daniel: Kvelden før fikk vi tak i en kabriolet i utkanten av Øst-Berlin. Jeg hadde ikke lyst å kjøre grisedyr bil gjennom Berlin sentrum, så det passet perfekt. S-Bahn-appen er ypperlig til å planlegge reiser, så den anslått timelange turen med T-bane, tog og trikk fra hotellet til avhentingen nær Lichtenberg ble unnagjort på under 40 minutter. Interessant nok må man bruke en annen app for å kjøpe billettene… tysk effektivitet har sine sandkasser.

Etter å ha varmet opp med en kort kjøretur til den lille bygda Fredersdorf-Vogelsdorf fant vi ut hvordan man skulle ta ned taket. Etter det kjørte vi tilbake til motorveien i god stil, men i maks 20 km/t fordi bilen hadde bestemt det. Det tok ca 10 minutter å finne ut at dette var fordi jeg hadde kommet borti en knapp på rattet som setter fartsbegrensning, og ikke fordi vi hadde tatt ned toppen feil eller noe sånt.

Jeg klarer fortsatt ikke å forstå hvorfor en slik knapp er funnet opp, eller hvorfor den er plassert på rattet. Eller hvorfor innstillingen kan overstyres gjennom kickdown på gasspedalen. Uansett fikk de lokale en morsom forestilling.

Så var det rett på Autobahn. Det gikk overraskende fort å komme opp i fart i den bilen, men det gikk nå ikke så mye fortere enn det gjør i Danmark. Vi kom oss dog raskt av banen og mot øst for å finne noe å spise samt finne ut av flere av bilens hundrevis av innstillinger.

Etter en fin italiensk lunsj i Müncheberg dro vi på sightseeing for å se det som antakelig er Tysklands minst besøkte attraksjon: pyramiden i Garzau. Du må bare google det. Men vi fikk nå testet bilens offroad-egenskaper før det bar tilbake mot Berlin via Eberswalde for å få litt mer Autobahn før vi ga oss.

Kort tid etter at vi kom opp i 150, sovna fartsgutten Aigin i sitt komfortable mercedeske skinnsete. Så jeg cruiset rolig tilbake i ca 120 mot Berlin mot en avslappende bensinfylling.

Så til slutt tilbake i Berlin.

Har ikke sagt så mye om området vi bor i: Kurfürstendamm, men her er alt du kan drømme om av matopplevelser og butikker. Jeg liker dette området skikkelig godt. Her er også historie med Kaiser Wilhelm gedächtniskirche som ble bombet og ikke gjenoppbygd, men derimot ble den innlemmet i en ny kirke.

Og alt av undergrunnsbaner ligger i området, og tar deg raskt dit du måtte ønske. Jeg digger baner, som er kjappe og effektive. Og når billetter enda kan kjøpes i app, er verden enkel. Eller tilsynelatende enkel, for til effektiv å være har de ikke vært like effektiv på nettfronten. Og her er det eneste negative jeg har å si om Berlin. Midt i Berlin er det bare edge, og det er så tregt at å laste en snap fra poden på biltur er umulig, 4G på Mårøya er som et høyhastighetstog i forhold.  Å være på nett er bare noe man kan drømme om.

Da var det plutselig virkelighet, ungdomsdrømmen. Jeg er på interrail, ikke som ungdom men som voksen med hele familien med. 🙂

Det å dra på interrail fra Finnmark byr på sine utfordringer,  siden det fins hverken toglinjer eller tog. Så vi har juksa litt og kjørt til Malmø. Ja det er jo heller ikke helt sant. Jeg fløy til Oslo på husmorferie først, for å få rocka litt. Men så så kjørte vi til Malmø.

Malmø er jo bare et steinkast unna København, og slikt sett bare en svipptur unna kontinentet, så det kan anbefales som utgangspunkt for en interrail. Og for å være helt ærlig har vi ikke kjøpt sånn ekte interrailbillett, for vi fant ut at billett for billett på strekningene vi ville dra på var billigere. OG billigere er bra, når man føler at å bo på “ungdomsherberge” er for ungdom… Så vi går for billige hoteller og airbnb, som egentlig passer best for familier som oss, men selvsagt er dyrere. Men nok om det.

I København måtte vi vente på toget litt lengre enn forventa, og da det omsider kom mangla to av vognene, så det var stappfullt. Vi hadde sett for oss litt nattogsstandard fra Norge, men der ble vi litt skuffa, her var hverken puter, pledd, sovemaske eller soler man kan legge bakover. Det var rett opp og ned. Men vi skal ikke klage. Vi hadde jo egne seter, og siden det var manko på to vogner så lå det folk strødd i midtgangen. Men når Europa kaller, så kaller Europa.

Etter av og på søvn i et par tre timer, der man stadig våkner av pling på hver stasjon eller at man merker at man ligger og gaper, så glemmer man det meste når man ankommer Hamburg i soloppgang. Og Hamburg Haubtbahnhof, har McDonalds så der spiste vi….. kyllingnuggets. Til frokost…

Så var det klart for neste etappe. Hamburg-Berlin. Togstandarden var betraktelig bedre, og togturen var unnagjort på knappe to timer. Så da klokka slo ni var vi klar for sightseeing. Berlin Mark Hotel har fine rom, men ikke så greit å bli møtt med småsur betjening etter minimalt med søvn og null vilje til å i det hele tatt prøve å se om noen rom var klare…

Første stop på dagens sightseeing var Eastside Gallery. Her finner man restene av Berlinmuren, om lag 1,3 km som i 1990 ble malt av kunstere fra 21 ulike land. Stakkars ungene mine kan jo ikke bare se Berlinmuren og det er det. Her er det historieforelesning om kald krig, øst/vest og ulike ideologier, men samtidig, hvor bedre gjøre det enn akkurat her!

Derfra til neste landemerke Fernsehturm i  Berlin. Det kule tårnet som rager 250 meter over bakken. Siden vi var litt slitne av lite søvn og hadde trasket lengre enn langt, så fant vi ut at vi droppa Alexanderplatz til fordel for Nikolaiv-vierteil.

Og det må jeg bare si, fra et tjåkefullt område rundt Alexanderplatz og  er det som å gå inn i en eller annen slags portal. Nikolai-vierteil omkranser Nikolai kirken og her er det brosteinslagte gater, små kafeer (av ymse kvalitet vel og merke), små butikker og helt bilfritt. Man har ikke følelsen av at man er i en by med over 3,5 million innbyggere.

Etter en lunsj (av ymse kvalitet og enda to timer til innsjekk) gikk turen til Potsdamer Platz og videre derifra til Holocaustmonumentet midt i Berlin. Nok en historieforelesning fra mor sjøl, og andektig fotografering. <3

Så Brandenburger Tor  og Platz des 18. März, historieleksjonen var ikke like lang, for takket være Ketil Stokkan kan man ikke være her uten å få sangen Branderburger Tor på hjernen…. Men her er det folk fra alle verdenshjørner og underholdning av ulikt slag. Og siden vi alt allerede hadde gått dagens tilmålte skritt kunne vi like gjerne gå noen skritt til for å se riksdagsbygningen, før vi tok buss hjemover til hotellet.

Alt i alt må jeg si at jeg beundrer ungene for å traske Berlin rundt uten særlig mye søvn i forkant uten å klage. Å være med på interrail og påfølgende byvandring er ikke for pyser! :-O

Sees i morgen,

Hanne

Ps Tysklands sans for orden er  helt superb

Og Kaisa klarer ikke å takle lukten av undergrunnsbanen så hun lukter i en tyggispose 🙂