Det er med tungt hjerte vi nå har forlatt Edinburgh. Her var vi enige om at vi kunne blitt lengre for vi har ikke gjort noen av de “høykulturelle” tingene som museums- og galleribesøk. Vi har ikke gått på klippene, kommet oss ned til havet, funnet de fineste smugene og sikkert mye mer som bare gjør at vi må komme igjen.
Det vi har fått med oss i dag er Edinburgh Dungeon. Like ved siden av jernbanestasjonen kan man få en times skrekkelig underholdning. Alt fra å overvære en urettferdig rettsak, en hekseprosess, bli jaktet på av kannibaler og “hengt”. Der er levende skuespillere som gjør alt for å skremme livskiten ut av deg samtidig som de formidler skotske sagn og spøkelseshistorier på skikkelig brei skotsk dialekt. Et par typisk “tivoliturer” er det også. Ble vi skremt? Litt. Men en gutt i følget var virkelig vettskremt. Mora ba han slutte å grine og fortsette turen, det syns jeg var mest skremmende.
Etter å ha vært under jorda var det godt å bare kunne sette seg i parken i sentrum og nyte den fine sommerdagen med ekorn, fugler og folk.
Det hadde også gått opp for oss at vi ikke hadde spist fish n chips, så det måtte vi jo gjøre noe med. Tre av oss hvert fall. Den siste spiste Angus.
Det gikk også opp for oss at vi hadde gått forbi Hume flere ganger uten å gni han på tåa, noe som skal bringe lykke. Her må jeg takke Andreas H. for påminnelsen. 🙂 For som jeg sa er det uhorvelig mye folk her, og ikke alt man får med seg umiddelbart. Når det er sagt kunne drosjesjåføren fortelle:” This is nothing, next month it will be flooded..” Jeg stussa litt over det før jeg kom på at det er jo military tattoo i august.
Nå sitter vi på toget til London. Kaisa skriver og guttene ser på et bilprogram. Dette er nest siste togturen. Jeg sitter og kjenner litt på alt vi har opplevd og skal oppleve ,og hvor ulikt ståsted man har. Jeg snakka med ei som jobba på en butikk og fortalte at vi hadde likt Berlin og Amsterdam, men vi elsker Edinburgh. Hun så vantro på meg og sa: “Rally? You love Edinburgh?”
Det er kanskje lett å se seg blind på skjønnheten som er rett foran en. Så til vi sees igjen Edinburgh…
Og nå: London, baby!!!